Liggende eller stående gravstein? Regler og råd

Den stående gravsteinen er den vanligste i Norge. Den reiser seg fra bakken, er lett å se på avstand, og har god plass til navn, datoer og minneord. Den liggende steinen ligger flatt eller på skrå mot bakken. Den gir et lavt og rolig uttrykk, og passer godt der man ønsker at graven skal gå i ett med plenen og beplantningen.

Valget handler både om hva dere synes er vakkert, om hva gravplassen tillater, og om praktiske ting som stell og plass til flere navn senere.

Gravplassforskriften § 24 sier at et stående gravminne i stein skal festes til et fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter. Fundamentet skal sikre at steinen står stabilt, og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som steinens tykkelse. Er gravminnet mer enn 60 cm høyt, skal fundamentet gå minst 20 prosent av høyden ned i bakken. Fundamentet skal ikke være synlig over bakken.

Målene er begrenset i gravplassforskriften § 23. Et gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, og høyde ganger bredde ganger tykkelse skal ikke overstige 0,2 m³. Vekten skal ikke overstige 300 kg. På graver mindre enn 2,4 × 1,2 meter er grensen 80 cm høyde, 75 cm bredde og 60 cm tykkelse, høyst 0,1 m³ og 150 kg.

Alle steinene i katalogen leveres med sokkel og dybler. Vi kontrollerer målene og søker gravplassmyndigheten for deg før produksjon.

Forskriftens krav om bolter gjelder stående gravminner. For liggende steiner står de nærmere reglene i vedtektene for gravplassen. Gravplassforskriften § 23 åpner for at det kan fastsettes særskilte bestemmelser for gravminner når en gravplass anlegges eller utvides.

I praksis betyr det at enkelte gravfelt bare tillater liggende steiner, andre bare stående, og noen begge deler. Det gjelder særlig nyere felt og urnelunder. Liggende steiner må også godkjennes av gravplassmyndigheten før de legges ned, slik alle gravminner må (gravplassforskriften § 25).

Spør gravplassforvalteren hva som gjelder for akkurat det feltet graven ligger i. På sidene om gravstein i din kommune har vi samlet lenker til vedtekter og forvaltere der vi har funnet dem.

En liggende stein kan trenge litt mer stell, fordi gress, løv og jord legger seg på teksten. Skrå steiner, som heller litt opp fra bakken, er et mellomstadium som holder seg renere.

På urnegraver er gravene ofte mindre, og da gjelder de lavere maksmålene for graver under 2,4 × 1,2 meter. Mange urnefelt har egne mål i vedtektene. Les mer i guiden om urnegrav og kistegrav.

Skal steinen på sikt ha flere navn, er en bred stående stein ofte det enkleste. Da kan teksten settes opp slik at det er plass til et navn senere. Se familiesteinene i katalogen.

En liggende stein har gjerne mindre flate, og det kan bli trangt med to navn, datoer og et minneord. Prøv gjerne begge typene i designverktøyet før dere bestemmer dere.

1. Sjekk vedtektene eller spør forvalteren hvilke typer som er tillatt i feltet.
2. Tenk på hvor mange navn steinen skal ha, nå og senere.
3. Se de stående modellene i katalogen. Liggende stein lager vi etter tilbud, se liggende gravstein.
4. Prøv tekst og stein i designverktøyet, og se prisen før du bestiller.
5. Godkjenn korrekturen. Vi søker gravplassmyndigheten før steinen lages.

Prisen på steinen ser du før du bestiller, med frakt, sokkel og dybler. Montering gis etter tilbud, fordi det avhenger av gravplassen og fundamentet. Leveringstiden avhenger av produksjon, frakt, gravplassens godkjenning og årstid – vanligvis flere måneder. Montering skjer ikke når det er tele i bakken.

På mange eldre gravplasser er det en bestemt tradisjon for hvordan gravminnene ser ut, og noen felt er omfattet av en bevaringsplan. Der kan gravplassmyndigheten ha egne regler for form, høyde og steintype, slik at feltet beholder sitt preg. Spør forvalteren tidlig dersom graven ligger i et gammelt felt eller ved en kirke, så unngår dere å velge en stein som ikke kan godkjennes.